Gå til temameny Gå til toppsaker Gå til hovedtekst
 
Hei og hå!

Aktiviteten på nettsidene er avsluttet

Disse nettsidene var en del av regjeringens prosjekt Samarbeid for arbeid. Prosjektet hadde som formål å invitere til debatt om hvordan vi best kan bevare og videreutvikle velferdssamfunnet. På disse sidene finner du fortsatt eksempler på debatter, blogger og innspill om bærekraftig økonomi.

Fortell oss om aktuelle innlegg og artikler


  1. 0
    Enig
    0
    Uenig

    Ikke lett på prioritere – Statsbudsjett-tanker

    Jeg har idag forstått endel ting når det gjelde statsbudsjettet i Norge. Det er at prioriteringer er både vanskelig og ofte uforståelige. Her er noen tankekors jeg har gjort meg: Her er en utrolig fi…
    • 1
  2. 0
    Enig
    0
    Uenig

    Hva betyr statsbudsjettet for små- og mellomstore bedrifter?

    Den 13. oktober presenterte regjeringen statsbudsjettet for 2010 under følgende overskrift: “Regjeringens hovedmål er å sikre fortsatt lav arbeidsledighet i Norge, og budsjettforslaget for 2010 er et …
    • 1
  3. 0
    Enig
    1
    Uenig

    Statsbudsjettet for 2010 – nok et solid budsjett fra de rødgrønne!

    Ja da er statsbudsjettet for 2010 lagt frem og jeg er svært godt fornøyd med budsjettet Kristin Halvorsen la frem. Det er et solid budsjett som legger opp til å styrke helse, omsorg, skole og barneha…
  4. 0
    Enig
    0
    Uenig

    Nord-Norge har et forbedringspotensial

    Teksten nedenfor har stått å lese i en rekke nordnorske aviser den siste uka som et leserinnlegg fra meg mtp. AbeliaNord-konferansen 2009 som arrangeres tirsdag og onsdag kommende uke. Jeg gjengir teksten nedenfor der faksimilen nederst er fra avisa Tromsø den 3. november.

    Lettet og lovende forlater den unge studenten høgskolen eller universitetet – med studiene bak og mulighetene foran. Verken studenten selv eller framtidige arbeidsgivere mener at læringen slutter når det første vitnemålet er bak glass og ramme, og den første jobben er i boks. På veien til nye utfordringer, større oppgaver og høyere inntekter ligger mer og oppdatert kunnskap.

    Livslang læring har blitt den vanlige veien gjennom arbeidslivet for den enkelte av oss. På samme måte kan ny kunnskap bringe oss som fellesskap videre: Nord-Norge har potensialet for større oppgaver, flere arbeidsplasser og mer verdier. Kunnskapsbaserte virksomheter kan bringe oss dit.

    Ingen er uenige om at Nord-Norge er en løfterik landsdel, aller minst de som årlig selger 1,7 millioner overnattinger, eksporterer 5.000 tonn tørrfisk hvert år eller ser landsdelens oljealder starte rett utenfor deres egen stuedør. Bak dette bildet ligger det allerede store verdier, og muligheter for enda større verdier.

    Hvis vi satser på kunnskapsbasert virksomhet, vil vi skape mer verdier i de tradisjonelle næringene, og vi vil se at helt nye næringer skaper nye arbeidsplasser i nord. Troms Krafts planer om havkraftverk er et godt eksempel på det første, mens de prisbelønte bedriftene Ocean Sounds i Henningsvær og Datakortet i Kirkenes to konkrete historier om det siste.

    I havet utenfor Vannøya ønsker energiselskapet Troms Kraft å bygge et kraftverk som skal skape strøm av vind og bølger. Satsningen vil skape lokale arbeidsplasser og gi vertskommunen skatteinntekter. For å strekke seg videre fra vannkraft til vind- og bølgekraft, vil konsernet ta i bruk ny kunnskap.

    Tidligere i år fikk tyske Heike Vester tildelt Nordland fylkes næringspris for kvinner, fordi hun startet kunnskapsbedriften Ocean Sounds. Bedriften fikk også utviklingstilskudd fra Innovasjon Norge. På en spennende måte kombinerer denne bedriften biologisk forskning, undervisning og turisme i Lofoten.

    Også Datakortet i Kirkenes har fått priser for sine innovasjoner. Denne bedriften er ikke bare selv en kunnskapsbasert bedrift, men de hjelper også andre til å heve sin kompetanse gjennom et landsdekkende nettverk av 300 testsenter som gir undervisning, tester og sertifisering innenfor IKT.

    Dette er bare tre konkrete eksempler på bedrifter som bruker ny kunnskap for å skape sin egen og regionens suksess. Selv om vi kunne nevnt flere eksempler, ville heller ikke en komplett liste vært lang nok. Vi har ikke vært flinke nok til å få alle gode krefter til å dra i samme retning for å realisere potensialet i Nord-Norge. Derfor samler vi nå de som produserer kunnskapen, de som skal bruke den for å skape verdier og de som skal legge til rette for en kunnskapsbasert landsdel. Det er det som skjer på AbeliaNord-konferansen i Tromsø i november.”

    • 1
  5. 0
    Enig
    0
    Uenig

    Myten om myten om trygd

    Det er ingen myte at antallet på sykepenger og uføretrygd øker, uansett hva enkelte påstår. Debatten om antallet nordmenn som står utenfor arbeidslivet av helsemessige grunner har igjen blusset opp. …
  6. 0
    Enig
    0
    Uenig

    Kvar skal kommunane kutte ?

    Både statsminister og finansminister har varsla kutt og hardare kamp om budsjettkronene framover:

    Det blir tøffare tak i Regjeringa. Det vil merkast alt på revidert statsbudsjett til våren.

    Kommunane må bu seg på ein vanskelegare økonomisk kvardag.

    Samstundes er Soria Moria II av lovnader om område som skal skjermast.

    Det vil ikkje vere mogleg for lokalpolitikarane og innfri alle lovnadane med mindre rammene til kommunesektoren vert auka monaleg. Om ikkje det skjer vil det vere lokalpolitikarane som må ta ansvar for å bryta lovnadane frå valkampen.

    Alle regjeringspartia har sine fanesaker, og vi har alt merka oss fleire røyster både i Ap og Sv, som varslar strengare statleg styring av kommunesektoren.

    I kommunane er vi vant med å forholda oss til økonomiske realitetar. Hjå oss går hovuddelen av inntektene til tenesteproduksjon innan helse, eldreomsorg, skule og barnehage. Alt dette er område som Regjeringa vil løfte fram som satsingsområde. Vi minnest talene frå valkampen om fleire hender i eldreomsorga, fleire lærarar, full barnehagedekning og motstand mot strukturendringar.

    Når vi framover skal kutta, fordi kommunane skal ha Statens godkjenningstempel på budsjetta, meiner eg sentrale politikarar i Regjeringa skal vere forsiktige med å love bort kva område som skal skjermast. Med mindre dei samstundes gjev klåre anvisningar for kvar kommunane skal kutta.

    Det har vi sett lite til så langt….

    Simen B. i Bjørgen sin blogg
  7. 0
    Enig
    0
    Uenig

    Dårlig arbeidsmoral i mediene?

    Har mediene dårlig arbeidsmoral? Ja, noen medier har dårlig arbeidsmoral. Det går nesten ikke en dag nå uten at jeg og andre får spørsmål fra mediene om nordmenns arbeidsmoral. Har vi dårlig arbeidsmoral i Norge? Er vi blitt late?

    Hvis svaret er et klart nei, har man bestått prøven, og det kommer ingen oppslag. Hvis man derimot forsøker å gi et mer nyansert svar, risikerer man voldsomme oppslag om at man "slakter arbeidsmoralen" og mener at vi er et folk av kyniske unna- sluntrere. Deretter skriver kanskje avisen en leder, hvor det advares mot å stigmatisere syke mennesker og gjøre dårlig arbeidsmoral til et "avgjørende argument i sykefraværsdebatten", slik f.eks. Aftenposten gjør i dag.

    Jeg våger å påstå at det er svært få som har gjort latskap og dårlig arbeidsmoral til selve hovedproblemet i denne debatten - unntatt mediene selv. De er ekstremt opptatt av å stille nettopp dette spørsmålet, fordi det gir mulighet for store og dramatiske oppslag. Så hvis mediene vil advare mot en debatt som er for lite nyansert, så bør de kanskje advare mot seg selv?

    Men i en mer nyansert debatt kunne man kanskje også legge vekt på dette:

    Det er forhåpentligvis ikke mange som jukser og bevisst utnytter sykelønnsordningen. Men noen er det - det vet vi. NAV avslører stadig mer trygdejuks og er bekymret for det - og de har i en undersøkelse også avdekket at nærmere 40 prosent av de spurte synes det er greit å være borte fra jobben uten å være syk. I forrige uke ga A-magasinet en bred dekning av boken Svindel uten grenser , som dreier seg om svart drosjeøkonomi, skatte- unndragelser og trygdejuks i stort omfang.

    I befolkningen er det dessuten mange som tror at sykefraværet har med arbeidsmoral å gjøre. I en undersøkelse utført for arbeidsgiverorganisasjonen Spekter, svarer 56 prosent av topp- lederne i offentlige og private bedrifter med over 50 ansatte at den viktigste årsaken til det høye sykefraværet er sviktende arbeidsmoral. I en undersøkelse gjengitt i Aftenposten i dag, sier nesten 50 prosent av de spurte at arbeidsmoralen har blitt dårligere de siste ti år.

    I andre undersøkelser ser man at arbeidet er blitt mindre viktig for nordmenn. For eksempel har andelen som mener at "arbeid er veldig viktig" sunket fra 73 prosent i 1990 til 53 prosent i 2007.

    Det er helt omforent i norsk politikk, og også en del av den såkalte arbeidslinjen, at trygdeytelsenes omfang påvirker tilbudet av arbeid. Alle partier, fra Frp til SV, mener derfor at ytelsene skal være høye nok til at alle som ikke kan arbeide, likevel kan leve et godt og verdig liv - men at de ikke skal være så høye at de frister til ikke å søke seg arbeid, hvis man kan arbeide. Sagt på en annen måte: Det bør ikke være oppsiktsvekkende for noen som følger norsk politikk, at økonomiske incentiver påvirker tilbudet av arbeid.

    Holdningene i et samfunn påvirker regelutviklingen  - akkurat som reglene påvirker holdningene. Slik må det nødvendigvis også være med sykelønnsordningen.

    La meg til slutt anbefale sosiologen Ivar Frønes' innlegg på NHOs årskonferanse, som man kan se og lytte til på NHOs hjemmesider. Han viste til at det er mange trekk ved det norske samfunn som kan tyde på at vi kanskje har litt dårligere arbeidsmoral, er litt mindre ambisiøse og anstrenger oss litt mindre enn mange andre - fordi vi har oljeinnktene og er så rike. Rikdom som "kommer fra himmelen"  gir en sterk lengsel etter fritid, sa Frønes, som mente at rikdommen har noen kulturelle effekter som ikke kan sees isolert fra hverandre. Eksemplene han trakk frem, var bl.a. at vi arbeider mindre, har høyere sykefravær og flere uføretrygdede enn andre, og at vi ikke er så opptatt av karriere, vanskelige realfag eller en god skole. Han nevnte også, som et eksempel, hvor vanlig det er blitt å ta barna ut av skolen for å reise på ferie - noe som ville vært utenkelig før i tiden og i mange andre og mindre rike land.

    Så tilbake til hovedspørsmålet: Har nordmenn dårlig arbeids- moral? Har sykefraværet noe med nordmenns arbeidsmoral å gjøre?

    Svaret på det første spørsmålet er nei.

    Svaret på det andre spørsmålet er ja.

    Sykefraværet har nok noe med nordmenns arbeidsmoral å gjøre.
    • 8
  8. 0
    Enig
    0
    Uenig

    Den foreldreløse fiaskoen

    Å omtale NAV-reformen som en fiasko er kanskje en smule overdrevet. Men den bærer en del tegn på at den kandiderer til betegnelsen. Spesielt fordi de som bar barnet til dåpen, satte fosterforeldrene på tiltalebenken i forrige uke. Høringen var som høringer flest. Skuebrød.

    Kritikken fra opposisjonen kunne ikke være for sterk. De hadde jo selv vært med legge premissene for oppdragelsen. Derfor måtte regjeringen finne seg i en passe dose kritikk, samtidig som man kunne begynne syndebukkletingen. Akkurat nå heter han Tore Saglie. Tor Sagli. Og lever et utrygt liv som direktør i Nav. Urettferdig eller rettferdig? Spiller ingen rolle.

    Problemet er at det var feil folk som satt på "tiltalebenken". Og feil folk som var "anklagere".Samtlige politiske partier burde svart for seg. Og utspørrere burde vært ansatte og brukere. Da hadde det kanskje kommet noe fornuftig ut av det. Selv om jeg tviler.

    Da kunne de f. eks. spurt om hvorfor et samlet storting mot to utvalgs klare råd valgte å slå sammen Aetat, Trygdeetaten og sosiale tjenester. Det skulle bli så mye enklere med bare én dør. Selv om det bare var 15% av klientene som brukte alle tre dørene. Politikerne i 2005 var manisk opptatt av supergeneralisten som skulle løse alle problemene. Men som pga politikerenes feilgrep skaper flere nye.

    Det ble gjennomført pilotprosjekt i 15 kommuner og erfaringen var entydig i følge en av forskerne, Geir Møller:

    - De kommunene som testet modellen som var slik Nav er i dag, måtte bare legge tanken fra seg. Den ble altfor stor og krevende, sier Møller.
    Han ledet evalueringen av pilotprosjektene.
    - Det var dårlige erfaringer med modellen. De viste at den er veldig ressurskrevende, og kompetansemessig er det vanskelig for de ansatte å strekke seg over alle fagfeltene de sammenslåtte etatene representerer, sier Møller
    De dårlige erfaringene man hadde med testene da, er opp av dage de problemene vi ser i Nav i dag.

    Møller og hans forsker-kolleger var en smule overrasket over politikernes neglisjering av resultatene:

    - Rart de ikke tor mer hensyn til advarslene.

    Et enstemmig Storting vedtok - til tross for advarslene - Nav-reformen i 2005, som innebar en sammenslåing av Aetat, Trygdeetaten og sosialtjenestene. Dette overrasket Møller.
    - Jeg ble veldig overrasket over at Stortinget valgte denne modellen og synes det er rart at det ikke ble tatt mer hensyn til advarslene.


    Møller forteller om en adskillig enklere modell som ga de beste resultatene.
    - Den største effekten kom av at de ansatte fra de ulike etatene bare satt ved siden av hverandre. En samlokalisering kunne altså ha gjort mye, men en total sammenslåing er å gå for langt, mener han.

    Men politikerene hadde ikke fått med seg at universalgeniet døde med Leonardo Da Vinci. Men de husker selvsagt ikke noe av dette i dag. Symptomatisk er følgende uttalelser:

    Dette stiller Eva Kristin Hansen (Ap), som var saksordfører i arbeids- og sosialkomiteen da reformen ble vedtatt, seg uforstående til.
    - Jeg kjenner meg ikke igjen i det bildet som blir tegnet av situasjonen, jeg kan ikke huske at noen advarte oss, sier hun og legger til at Stortinget forholdt seg til den informasjonen som regjeringen la frem.


    Og at Nav-reformen er for ekstrem, er hun ikke enig i. - Jeg synes egentlig ikke at vi har gått så veldig langt, mener Hansen

    Når hun får hodet opp av sanden, så ser hun kanskje det samme som de fleste andre.

    Professor og fastlege Steinar Westin, som var en av de som advarte mot reformen, har et godt bilde på situasjonen. Som han har hentet fra en kinesisk legende: At når du ser et økende antall druknende komme seilende nedover langs elva, kan du få fatt i flere livreddere. Men det kunne være en bedre idé å sende noen oppover langs elva for å se hvem som puffer dem uti.

    Det er tid for våre politikere å gå oppover elven. Situasjonen er alvorlig. 1. mars skal en ny delreform på plass: Arbeidsavklaringspenger. De ansatte er redde for at det går til helvete. De mangler bl.a. datasystemer for å håndtere dette. I dag sliter man med 3 system. Det eldste visstnok tilbake til 70-tallet. Jeg hadde nesten glemt at man hadde dataløsninger da.

    Siden 2007 har etaten utbetalt 980 millioner feil. Og det er bare 0,1% av pengene de har forvaltet. Da skjønner vi at fallhøyden er stor.

    Og vi kan takke høyere makter for at vi har Nordsjøen full av muligheter til å glatte over fadesene. Tenk dere en arbeidsledighet på linje med Sverige behandlet av NAV. Nei, la oss glemme det. 

    Etter å hørt noen av forklaringene fra høringen er jeg i tvil om våre folkevalgte forstår alvoret. Dersom NAV svikter ytterligere er hele velferdsmodellen vår i fare. Men først skal våre folkevalgte vise handlekraft og sparke en NAV-sjef og kanskje en statsråd. Det løser jo alt.

    Jeg beundrer de ansatte i NAV og håper de holder ut slik at vi på tross av våre folkevalgte kan få reformen til å fungere. Noe annet vil være en katastrofe. 

    Men det farligste er at mens det brenner i førsteetasjen, så skal en ny reform flytte inn i toppetasjen. Samhandlingsreformen. Den har alle elementer i seg til å bli en ny fiasko.

    Snart kommer det nok en høring om NSB og jernbanetilbudet vårt. Som også skyldes årelange unnlatelsessynder. Ikke fra de ansatte, men fra våre politikere som ikke har fulgt opp ord med handling.

    "Money talks - bullshit walks"

    Men jeg tror det må litt galgenhumor til nå, så jeg leser litt om løsningen på 5080.no:
     "Regjeringen leier inn frisører til NAV. - Folk må klippe seg og komme i arbeid."

    For de som er interessert i mer dybdekunnskap om reformen kan jeg anbefale nettsiden til Rokkansenteret som evaluterer reformen. Legg bort Stephen King. Her er grøss nok til alle.

    Og vil man lære litt om unnfangelsen, kan masteroppgaven til Kaja Reegaard være interessant.
    • 9
    • 12
  9. 0
    Enig
    0
    Uenig

    Mission accomplished


    photo credit: ☯ AnA oMeLeTe ☯

    Som jeg — og finansminister Sigbjørn Johnsentidligere har nevnt, har de siste to måneders sykefraværsdebatt hatt som målsetting å forme opinionen. NRK (via Norstat) kan i dag annonsere at målet er nådd: 52 % svarer ja på at det er for lett å få sykemelding.

    I tråd med denne sakens kampanjejournalistiske prinsipper er ikke selve spørsmålet i undersøkelsen oppgitt, men det kan virke som om folk er spurt “Er det for lett å få sykemelding?”. Det er vel håpløst å fortsette denne kampen for etterrettelighet, men dette spørsmålet er i så fall ladet og burde vært komplettert ved å spørre et tilsvarende utvalg “Er det for vanskelig å få sykemelding?”. Det er grunn til å tro at svært mange ville svart ja på det siste også, fordi spørsmålets lading har stor betydning for svaret.

    YS, NHO og Frp benytter anledningen i dagens Nyhetsmorgen til å initiere fase tre: å benytte seg av den skapte opinionen som brekkstang til å angripe velferdsordningene. Hvis ikke IA-avtalen virker nå, sier YS, må vi kutte i sykefraværsordningen. NHO sier at hvis ikke sykefraværet går ned med denne IA-avtalen, har vi ikke noe “annet valg” enn å gjøre verdens mest generøse sykefraværsordning til, vel, en lite attraktiv sykefraværsordning. Siv Jensen sier at sykemelding skal “henge litt høyt”; et temmelig absurd politisk utsagn.

    I Politisk kvarter sier NHOs John G. Bernander at kostnadene til sykefravær “eksploderer”.

    Så nevermind at fraværet har vært konstant i cirka tretti år, og at økningen alle snakker om er på bare 0.4 prosentpoeng year-over-year fra 2008 til 2009. Nå er jobben gjort: folket tror på at resten av folket er unnasluntrere og trygdemisbrukere, fordi vi har blitt fortalt det non-stop i to måneder. Folket tror på at vi ikke klarer å betale for sykefraværet, selv om kostnadene til sykefravær er en liten brøkdel av statsbudsjettet, og at denne andelen ikke øker særlig mye.

    Lykke til med IA-forhandlingene.

  10. 0
    Enig
    0
    Uenig

    Debatten om aktiv kontra passiv forvaltning av oljefondet vekker internasjonal oppmerksomhet, her FT

    Debatten om aktiv kontra passiv forvaltning av oljefondet vekker internasjonal oppmerksomhet, her FT: http://bit.ly/8mJI4v
  1. 1
  2. 2
  3. 3
  4. 6
  5. 7

Vår felles arbeidsinnsats er det viktigste grunnlaget for den norske velferdsstaten. For at velferdsstaten skal opprettholdes er det viktig å øke arbeidsinnsatsen i form av redusert utstøting fra arbeidslivet og frafall i utdanningssystemet, og å få til næringsutvikling i hele landet.


Kjør debatt