For mer informasjon om konferansen, se pressemelding fra Finansdepartementet.

Det var lagt opp til et variert program. Blant annet besøkte Sigbjørn Johnsen  Mysen videregående skole, bedriften Borregaard og deltagelse på åpent møte i rådhuset i Sarpsborg med tittelen ”Ett år til kommunevalget – fem rød/grønne år, hva er levert?” I Trøndelag var det  innlegg på Trondheimskonferansen med tittel: ”De økonomiske utsiktene for Norge”, og et foredrag på NTNU.

Finansminister Sigbjørn Johnsen og miljø- og utviklingsminister Erik Solheim var invitert til Mysen vidergående skole. De snakket begge to om generasjonskontrakten – viktigheten av å overlate samfunnet på en bærekraftig måte til neste generasjon. Det var satt av god tid til spørsmål og innspill fra elevene. De to statsrådene svarte på alt fra skattenivå, klimautfordringer og demografiske utfordringer.

Elever fra Mysen vidergående skole intervjuer Johnsen og Solheim om generasjonskontrakten og bærekraftig økonomi.

Finansminister Sigbjørn Johnsen deltok på åpent møte i Sarpsborg i Østfold. Det var veldig godt oppmøte i alle aldre.

En del av ungdommen som møtte fram, fikk anledning til å snakke med finansministeren i etterkant. 

Under Næringslivskonferansen i Trondheim holdt Sigbjørn Johnsen foredrag. Etter foredraget fikk han, sammen med næringsminister Trond Giske, møte en gjeng fra Global Future.

Det var fullsatt sal da studentene ved studiet for samfunnsøkonomi ved NTNU, inviterte finansministeren til gjesteforelesning. Over 350 hadde møtt opp, og det var satt av mye tid til spørsmål. Spørsmålene handlet om alt fra Johnsens syn på EU, pensjonsutfordringer og studentvelferd. 

Studentavisa Under Dusken fikk anledning til et intervju med finansministeren under besøket hos NTNU. Finansministeren snakket mye om arbeidslinja og hvor viktig det er å ta vare på arbeidskrafta og ikke minst den unge arbeidskrafta.

Han deltok i paneldebatt, holdt innledning og åpnet utstillingen ”Oljen i økonomien” ved Norsk Oljemuseum.

På reiser rundt i landet for hele regjeringen og innspill via denne nettsiden har vi fått ideer, inspirasjon og råd fra folk og miljøer med erfaringer om hvordan vi kan få flere i jobb, hvordan vi skaper et arbeidsliv som gjør at folk holder seg friske og motiverte, hvordan vi får bygd opp den kompetansen vi trenger, og hvordan vi skaper et framtidsrettet næringsliv.

Gjennom nettsidene har regjeringen også brukt internett på en ny og annerledes måte. Vi har brukt sosiale medier og hentet frem innhold fra brukerne. Jeg har også hatt besøk av engasjerte bloggere. Denne lærdommen skal vi ta med oss videre på andre områder for å involvere innbyggerne mer i utvikling av ny politikk.

Bakgrunnen for invitasjonen til debatten var finanskrisen og viktigheten av å fortsette innsatsen for å holde arbeidsledigheten nede og ruste landet for mer krevende tider.

Takk til alle som har bidratt – vi har lært mye og vi tar med oss ideene og erfaringene videre.

Vi avslutter nå aktiviteten på disse nettsidene, men innholdet vil fortsatt være tilgjengelig for alle.

- Jeg er opptatt av at befolkningen i størst mulig grad får delta i integreringsdebatten. Jeg ønsker at vi får fram folkets egne lokale erfaringer, og nye ideer som kan være med på å forme politikken. Derfor arrangerer vi dette folkemøtet her i dag, sa statsråd Lysbakken da han åpnet møtet.

93,6 prosent i arbeid
Sør- Varanger kommune har klart å opprettholde et svært høyt nivå for sysselsetting og lav arbeidsledighet blant innvandrere. Hele 93,6 prosent av arbeidsinnvandrerne i Sør- Varanger er i arbeid i følge tall fra SSB. Det nasjonale gjennomsnittet er på 81,1 prosent. Samtidig viser en ny næringslivsundersøkelse at hele 85 prosent av arbeidsgivere i Finnmark er delvis eller helt enig i at innvandrere tilfører arbeidslivet i Finnmark viktig kompetanse.

- Det blir naturlig å se nordover. Ofte er det mindre samfunn som lykkes aller best med integreringen av innvandrere. Sør – Varanger er på mange måter et eksempel til etterfølgelse, sa statsråd Lysbakken som utfordret publikum til å vurdere hva som kan gjøres for å bli enda bedre.

Lars Østby fra Statistisk sentralbyrå innledet med å gi noen fakta om integreringen i Norge. Deretter satt Gerhard Helskog, journalist og forfatter av boken ”innvandrernes supermakt – hva kan Norge lære av USAs suksess,” et internasjonalt perspektiv på debatten.

Linda Beate Randal, ordfører i Sør- Varanger kommune la vekt på innflytelsen den geografiske beliggenheten til kommunen har og har hatt på innvandringen og integreringen i området. Deltaker nummer fire i panelet, Nathalie Mikaelsen, daglig leder i KN Kirkenes, fortalte hva hun mener er viktige faktorer for at integreringen lykkes. Nathalie snakket fra sin erfaring som russisk kvinne gift med en norsk mann.

Delta i debatten

Etter en to timers engasjert debatt takket statsråden for de nyttige innspillene og oppfordret alle til å fortsette å delta i debatten.

I løpet av høsten inviterer Lysbakken befolkningen til ytterligere to folkemøter om integrering.  I tillegg har Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet opprettet en e-post adresse hvor du kan sende dine innspill – Inkluderingsdebatten2010@bld.dep.no.

Statsministeren var ikke den eneste som besøkte Trøndelag denne dagen. Kunnskapsminister Kristin Halvorsen og kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete deltok på store deler av programmet, i tillegg til landbruks- og matministeren, næringsministeren og fiskeri- og kystministeren.

Besøket var en del av Samarbeid for arbeid-prosjektet, som ble lansert av statsministeren i nyttårstalen.

Ungdom i Storhamar Dragons' Jobbsupport i samtale med Hanne Bjurstrøm og Audun Lysbakken

Arbeidstrening for ungdom

Bjurstrøm og Lysbakken startet dagen i OL-amfi’n. Der møtte de deltakere og ledere i de arbeidsrettede ungdomsprosjektene som drives av Storhamar Dragons og Storhamar fotball.

Ishockeyklubben Storhamar Dragons driver prosjektet Jobbsupport. Tiltaket knytter til seg ungdom i 5 månedersperioder hvor de får opplæring og tilrettelegging innen arbeidsmarkedet. Målet er at deltakerne skal stå bedre rustet til å få jobb i det ordinære arbeidslivet, eller at de får motivasjon til å ta mer utdanning.

Hos Storhamar fotball kan ungdom få arbeidstrening gjennom idrettslag. Her kan skoletrett ungdom få tilhørighet, positive arbeidserfaringer og gode jobbreferanser. Tiltaket gjøres i samarbeid med kommunen, NAV og flyktningkontoret.

Audun Lysbakken var imponert over arbeidet som gjøres i Storhamar-klubbene, og ga uttrykk for at dette var prosjekter han hadde stor tro på:

– Det er viktig at ungdom som ikke er i arbeid og skole får nye muligheter til å delta. At disse prosjektene gjennomføres av idrettslag som kjenner lokale behov og utfordringer i oppvekstmiljøet, virker som en god måte å holde ungdom i aktivitet på, sier Lysbakken. (Som integreringsminister er det viktig at jeg får snakke direkte med ungdommene, og få mer kunnskap om hva som virker.)

Hanne Bjurstrøm ønsket ungdommene lykke til med prosjektet:

– Jeg ønsker dere lykke til videre, og håper dere finner ut av hva dere vil gjøre videre, enten det er jobb eller skole. Det er gjennom arbeid at man legger grunnlaget for å skape seg et godt liv, derfor håper jeg at deltakelsen her blir et springbrett for dere, sa Bjurstrøm.

Velkommen inn

Statsrådene besøkte også Likestillingssenteret i Hamar, som siden 2006 har drevet et mentornettverk for å øke innvandrerkvinners deltakelse og synlighet i samfunnslivet.

Målet for ordningen er å koble kvinner med innvandrerbakgrunn sammen med kvinner med yrkeserfaring, og på denne måten gjøre innvandrerkvinner bedre rustet til å komme inn på arbeidsmarkedet. Det er det danske mentornettverket ”Kom indenfor” som er inspirasjonskilden til den norske ”Velkommen inn”. Mentornettverket støttes i dag av Oppland og Hedmark fylkeskommuner, NAV, Hamar, Løten og Stange kommune.

Audun Lysbakken snakker med deltakere i mentorordningen "Velkommen inn"

På besøket møtte Lysbakken og Bjurstrøm flere av kvinnene som deltar i ordningen, både mentorer og adepter (de som mottar veiledning). Adeptene var veldig tydelige på at dette var verdifullt for dem. Gjennom mentorene har de fått økt kunnskap om yrkeslivet, og fått et utvidet nettverk. Mange av deltakerne har gått over i fast arbeid eller utdanning etter å ha hatt en mentor. Ikke minst har det vært nyttig å ha noen som kan hjelpe dem til å forstå norske skikker og sedvaner, norsk kokekunst, og som kan hjelpe dem med det norske språket.

– Når jeg ser hva dere får ut av dette, får jeg også lyst til å bli mentor!, sa en begeistret Hanne Bjurstrøm.

– Det er inspirerende å se hvordan dette har hjulpet innvandrerkvinner inn i arbeid. Men en slik mentorordning kan også være noe som flere enn kvinner bør delta i. Både menn og til og med hele familier vil trolig ha nytte av en mentor, sa arbeidsministeren.

Audun Lysbakken la vekt på at mentorene gjorde en viktig samfunnsinnsats:

– Det er viktig at mange føler ansvar og deltar i integreringen, slik som mentorene her. Det viser at integreringen må foregå begge veier – det er ikke bare de som skal bli integrert som skal ta ansvar, men også vi som skal integrere, sa barne-, likestillings- og inkluderingsministeren.

- Dette er gledelig. Vi er takknemlige over at så mange bedrifter er interessert i å ta imot medarbeidere fra departementet og åpner dørene sine for oss. Jeg er sikker på at det blir nyttig for oss og håper det blir en lærerik dag for alle parter, sier nærings- og handelsminister Trond Giske.

Prosjekt ”NHD ut i landet” er en dag hvor samtlige av departementets om lag 200 ansatte skal ut av kontoret for å besøke næringsliv over hele landet. Tidligere i sommer ba statsråden om tilbakemelding fra bedrifter som ønsker besøk.

Om Ny sjanse:

• Ny sjanse er et helårs og fulltidskvalifiseringsprogram for innvandrere mellom 18 og 55 som er uten fast tilknytning til arbeidslivet. Programmet er utarbeidet etter modell av introduksjonsordningen og skal kvalifisere innvandrere til arbeid eller utdanning.
• Deltakerne i Ny sjanse kjennetegnes av et utdanningsnivå som er lavt sammenlignet med befolkningen for øvrig, og lite arbeidserfaring fra hjemlandet og Norge.
• De gode resultatene for Ny sjanse holder seg på et stabilt nivå. I 2009 gikk 42 prosent av de som avsluttet Ny sjanse til arbeid eller utdanning, viser IMDi-rapport Resultater for Ny sjanse 2009. I hele prosjektperioden fra starten i 2005 har 43 prosent av deltakerne gått over i arbeid eller utdanning etter endt program.
• I 2009 var det 626 deltakere i Ny sjanse fordelt på 40 prosjekter i 26 kommuner/bydeler. 
• Det var tre hovedmålgrupper for forsøket i 2009: langtidsledige innvandrere som er avhengig av sosialhjelp, innvandrerungdom og en ny målgruppe med hjemmeværende kvinner som ikke mottar offentlige ytelser og som står langt fra arbeidslivet.
• Hjemmeværende kvinner som ikke er avhengig av sosialhjelp, var en ny målgruppe i 2009. 
• Samlet sett var kvinneandelen i Ny sjanse 71 % i 2009, en økning på 9 % fra 2008 og 2007 hvor andelen var 65 %. 
• Deltakerne i 2009 kom fra 60 forskjellige land. Over halvparten hadde bakgrunn fra Somalia eller Irak.

IMDi-rapport 6-2010 Resultater for Ny sjanse 2009 (pdf)

Foto: Camilla Engeset

Ordfører Johan Alnes ønsket statsrådene velkommen til det to timers lange rådslaget i festsalen på kulturskolen i Ås. Statsrådene tok så ordet. De roste de mange aktørene som gjør en svært viktig innsats i inkluderingsarbeidet.
- Det går bedre med integrering i Norge enn land vi ofte sammenligner oss med. Flere er i arbeid, de lærer norsk og forskjellene mellom innvandrere og resten av befolkningen blir mindre, sa statsråd Lysbakken.
Begge statsrådene understrekte at de ønsket å lytte og høste erfaringer om hvordan kommunene integrerer innvandrere.

Deltakerne fortalte om sine erfaringer fra kommunen de representerte, deretter ble det åpnet opp for debatt. Flere gode eksempler ble trukket fram, og utfordringer og erfaringer ble delt.

Integrering i arbeidslivet var ett av de sentrale temaene som ble diskutert. Særlig ble betydningen av å legge til rette for at kvinner får anledning til å komme ut i arbeidslivet fremhevet.

IMDis rapport ”Integrering i distriktkommunar. Ein kunnskapsstatus om integreringsprosessar og inkluderingstiltak i distriktskommunar” som ble lansert i forbindelse med rådslaget viser at sysselsettingen av innvandrere er høyere i små og lite sentrale kommuner enn i store og sentrale kommuner.  
- I tillegg til bolig og arbeid er det viktig at innvandrere opplever at lokalbefolkningen tar dem inn i det lokale fellesskapet for at de skal trives og bli boende, sa Lysbakken.

IMDis rapport ”Integrering i distriktkommunar. Ein kunnskapsstatus om integreringsprosessar og inkluderingstiltak i distriktskommunar.’