Gå til temameny Gå til toppsaker Gå til hovedtekst
 
Hei og hå!

Aktiviteten på nettsidene er avsluttet

Disse nettsidene var en del av regjeringens prosjekt Samarbeid for arbeid. Prosjektet hadde som formål å invitere til debatt om hvordan vi best kan bevare og videreutvikle velferdssamfunnet. På disse sidene finner du fortsatt eksempler på debatter, blogger og innspill på problemstillingen, men aktiviteten ble avsluttet i oktober 2010. I tillegg til de siste debatterte temaene, kan du også lese tidligere innspill om temaet Sykefravær.

Fortell oss om aktuelle innlegg og artikler


  1. 0
    Enig
    0
    Uenig

    tanker rundt økonomi,sykdomm og baby - Pengevett

    legen ringte i dag og sa at lille gullen min hadde ganske kraftig astma (noe eg har visst lenge,har fortalt det til legene,men noen har hatt problemer.
  2. 0
    Enig
    0
    Uenig

    Utfallsrom for sykefravær

    Aftenposten bruker i dag OECD som brekkstang for å bryte opp i den “koselige konsensus” på Stortinget, den som sier at “ooh, sykefraværet er kjempemegahøyt og velferdsstaten kommer til å knuses under vekten av den men vi skal bare jobbe litt holdningsbasert og lover å aldri, aldri redusere noe i dekningsgraden (med mindre noe (nudge, nudge) eller noen (wink, wink) klarer å overtale oss).” OECD sier at tiltakene for å redusere sykefraværet bare har marginal effekt fordi ordningen er så god. Underforstått: Hvis ordningen var dårligere, ville færre bruke den.

    Hvorvidt man mener det er bra at færre bruker sykefraværsordningen, avhenger av hvilket bilde man har av en sykemeldt. Hvis den typisk sykemeldte er syk, er det naturligvis moralsk forkastelig å ønske seg lavere sykefravær. Hvis den typisk sykemeldte er en snylter, er det bra med lavere sykefravær. Som OECD indirekte påpeker er det altså ikke mye man kan gjøre for å påvirke i hvor stor grad folk faktisk blir syke.

    Problemet er altså ved første øyekast et klassisk problem i kvalitetskontroll. Vi er opptatt av falske positive – snyltere – folk som lurer seg inn i systemet uten å være syke, og falske negative – folk som presses ut av systemet selv om de er syke. Endringer i systemet påvirker begge gruppene, og spørsmålet om det er fornuftig å gjøre endringer vil derfor avgjøres av hvilken gruppe som er størst. Vi kan f.eks. tenke skjematisk på det:

    Mens tilhengerne av dagens system – vi som tror snylterne utgjør mindretallet – later ofte som om vi bare kan bevege oss langs den loddrette, stiplede linjen: Altså at dårligere sykelønn bare vil gi flere falske negative, flere syke som skyves ut. På den andre banehalvdelen ser det ut til at flere mener at kutt i sykelønnsordningen bare vil ramme de som snylter. Begge deler er uriktig. I virkelighetens verden beveger vi oss langs den heltrukne linja: Kutt i sykelønna gir færre falske positive og flere falske negative. Utfallsrommet er altså en avveiing, ikke valget mellom dagens system og Det Perfekte System (pluss en gratis ponni).

    Det er verd å presisere dette nå, fordi reduksjon i snylting (i den grad det kan måles) vil bli brukt som “bevis” på at eventuelle kutt i sykelønna har virket. Men det er det ingen grunn til å betvile. Tar vi bort alle velferdsordninger, blir snylterne borte.

    Det som sykefraværsforkjemperne gjerne snakker om, men som jeg aldri hører sykelønnskutterne drøfte, er de dynamiske effektene av sykelønnsordninga. Sykelønnsordninga påvirker ikke bare hvor mange som blir sykemeldte og uføretrygda, men også hvor mange som i det hele tatt kommer inn i arbeidslivet. Under forutsetning av at både arbeidsgivere og arbeidstakere er delvis forutseende, vil mangelfulle sykefraværsordninger føre til at a) arbeidsgivere i mindre grad ansetter folk som er i risikogrupper og b) at arbeidstakere i risikogrupper har mindre insentiv til å gå ut i arbeidslivet. Kombinasjonen av a) og b) vil gjøre at risikogruppene blir større og enda mer risikable, fordi utenforskap fra arbeidslivet er en viktig årsak til at folk kommer inn i risikogruppene i utgangspunktet. Disse effektene fanges ikke opp av modellen over.

    Det finnes også noen dynamiske trekk som peker i motsatt retning. Hvis folk tvinges til å holde seg på jobb i større grad, vil også snyltergruppa bli mindre gjennom den motsatte funksjonen, nemlig at snylternes utenforskap reduseres.

    En annen idé, som har vært foreslått, er at arbeidsgiveren skal betale mer av sykefraværet (evt. bare mer av langtidsfraværet). Her er effekten i sum veldig uklar. Den kortsiktige effekten er selvsagt at arbeidsgiveren vil “gjøre mer” for at folk ikke skal bli syke, men som OECD påpeker kan man verken påvirke snyltingen eller de reelt syke på denne måten. Den resterende gruppen er kanskje noen prosenter, men problemet er at insentivet til å øke innsatsen er temmelig begrenset. Allerede i dag er insentivene til å holde arbeidskrafta du har brukt store ressurser på å lære opp veldig sterke. Du betaler allerede i dag de 16 første dagene. Det er ikke helt lett å se hvilken revolusjon som skulle komme i stand dersom bedriftene også fikk et marginalt, lite insentiv til å unngå sykefravær over 16 dager – jeg mener – har du noen gode ideer til et tiltak som virker mot sykefravær på 16 dager pluss, men ikke på sykefravær på 16 dager minus? Den siste gruppen tiltak er jo allerede iverksatt – hvis vi skal tro på at det er arbeidsgivernes insentiver som teller.

    Det andre problemet er det som er nevnt over: Dette gir arbeidsgiverne et sterkere insentiv til å tenke seg om før de ansetter noen som kan bli langtidssykemeldte. Hvis Stoltenberg får viljen sin, og arbeidsgiverne skal betale mindre for korttids og mer for langtids, vil jo insentivene – i den grad de påvirker dette i det hele tatt – bli slik at arbeidsgiverne vil ansette færre som risikerer å bli syke lenge, men flere som har korttidsfravær. Altså flere slackere og snyltere, færre kvinner og eldre!

    Samfunnsøkonomisk er derfor spørsmålet først og fremst et spørsmål om hvilken gruppe som er størst, og dersom de dynamiske effektene er store, hvilken som er størst. Mitt menneskesyn og mine personlige erfaringer tilsier at gruppa som ikke snylter er størst, og at det er relativt få langtidssnyltere, slik at utenforskapet ved snylting er temmelig minimalt. Derfor faller jeg ned på at til tross for at det åpner for misbruk og snylting, er det fornuftig å beholde dagens modell for sykelønn.

  3. 0
    Enig
    0
    Uenig

    Ikke rart sykelønn- og uføredebatter går åt skogen


    For det mangler minsanten grunnleggende kunnskaper om de meste basale begreper både her og der.

    På bussen i dag tidlig klikket jeg meg inn på en artikkel i Dagbladet med tittelen: Penere med uføretrygd enn arbeidsledige. Som overskrift regnet kan nok den ha noe for seg, men så avslører skribenten total mangel på oversikt over basale begreper lenger nede i artikkelen.  For der står det:

    Av en arbeidsstyrke på 2,62 millioner, er 600.000 nordmenn enten uføre, sykmeldte, på attføring eller på rehabilitering.

    Hvem som har ansvar for fadesen vet jeg ikke, men artikkelen stammer fra NTB. Det kan dermed godt være et direkte klipp derfra som Dagbladet har lagt ut. Jeg vil tro at Knut Røed ved Frischsenteret kan ha blitt noe betuttet ettersom det kan se ut som om det er han som har kommet med dette utsagnet.

    For det er selvsagt ikke slik at av en arbeidsstyrke på 2,6 millioner så er 600.000 enten uføre, sykemeldte, på attføring eller på rehabilitering.  For å være i arbeidsstyrken må du ønske arbeide. Mange uføre kan nok ønske det, men er du på 100% uføretrygd så er du ikke regnet i arbeidsstyrken.  Du må ha inntekstgivende arbeide for å regnes som sysselsatt.  Altså ikke være stønadsmottaker.  Frivillig eller ikke, er du ikke i inntektsgivende arbeide eller arbeidsledig (altså arbeidssøkende) er du utenfor arbeidsstyrken.  Jeg fant denne presentasjonen fra økonomi på UiO, men har ikke tid til å grave flere detaljer akkurat nå.

    Fra UiO-presentasjon

    Så slapp bare av. Det er flere enn 2 millioner som jobber her i landet.  I følge SSB var det 2,5 millioner sysselsatte og i underkant av 100.000 ledige av en arbeidsstyrke på 2,6 millioner per 3.kvartal 2009.

    Så til alle journalister, politikere, interesserte og hvem det måtte være, slik henger dette med arbeidsstyrken sammen:

    3.kvartal 2009 Kilde:SSB

    Om vi noen gang skal få noe ut av debatten om sykelønn, uføre og så videre, så må i hvert fall basale begreper som dette være på plass. Så vi i hvert fall slipper å høre fra Stortingets talerstol at 600.000 av en potensiell arbeidsstyrke ikke jobber.

    Sannsynligvis oppsto blemmen hos NTB. Den ble så bare gjengitt av Dagbladet. Slik skapes myter. Og det er ikke flere myter vi trenger om vi skal få dreis på debatten om disse viktige samfunnsspørsmålene.

    ©2010 Iskwews hjørne på www. All Rights Reserved.

    .

    Related posts:

    1. Ikke rart han er sliten
    2. Ikke send mer penger til SAS
    3. Å følge en rosebusk

    • 8
    • 14
  4. 0
    Enig
    0
    Uenig

    Det norske kravsamfunnet

    John F.Kennedy sa i sin kjente tale frå 1961 : ask not what your country can do for you, ask what you can do for your country. Noko av den same kjensla fekk eg av å delta på dei skandinaviske dagane 2010 i Amsterdam denne helga.

    Der var langt mellom dei som gjekk rundt kravde noko.

    2100 personar eller 800 familiar vitja messeområdet. Av desse hadde ein stor del bestemt seg for å flytte til Noreg. Dei berre leita etter den rette staden. Der dei kunne etablere seg å skapa noko. Bli ein del av eit lokalsamfunn. Å få tilgang til dei kvalitetar som fanst der.

    På Lom og Lesja sin stand var det stor pågang heile dagen.

    Kva kan Lom og Nord-Gudbrandsdalen tilby familiar frå Nederland ? Det er eit spørsmål eg har sett at fleire stiller seg. Ein kan svara med eit anna historisk sitat :I have nothing to offer but blood, toil, tears and sweat. Winston Churchill 1940.

    For vi har ikkje meir å tilby folk frå Nederland enn det vi tilbyr utfløtte lomværar. Eller andre som vil flytta hit for den saks skuld. Kommunen kan ikkje gje garantiar om jobb eller bustad. Vi kan ikkje eingong lova at grendaskulen skal bestå.

    Men det eg opplevde denne helga var veldig lærerikt.

    Det å møta mange som ser moglegheiter i Noreg og i Lom. Folk som har engasjement og vilje til å skapa. Folk som har idear om spanande prosjekt og tankar om å etablere næringsverksemd. Det gjer at ei slik reise har ein verdi i seg sjølv.

    Ikkje fordi vi ikkje har slike eldsjeler i Lom, for det har vi i aller høgste grad, men meir fordi det her var så mange. Så mange som ville satsa.

    Eg meiner at det norske samfunnet dessverre har vorte veldig krav orientert. På nær sagt alle område. Dette skapar ein passiv kultur der ein ventar at meir og meir skal koma av seg sjølv. Eg er ikkje noko unntak i så måte.

    Difor var det spanande å lese eit intervju med min kollega Asgeir Almås i dag. Han vart som ein dyktig ordførar i Hattfjelldal landskjent i samband med Terra saka. Han opplevde unge journalistar i riksmedia som var meir opptatt av å konkurrere med kvarandre, enn å forstå kva som hadde skjedd. Og som på førehand hadde bestemt seg for å latterleggjere bygda, bygdetullingane. Almås opplevde da at denne vinklinga samla Hattfjelldølingan. Det vart dei mot resten. Mot Akersgata i Oslo. Stemninga snudde frå krav til deltaking i bygda. Folk stilte på dugnad. Og samla seg i at dette skulle dei klare uansett.

    -Ordet krav er det verste jeg vet, seier tidlegare leiar i Røde Kors Astrid Nøklebye Heiberg. -Det er garantert ett taperord. Får du ikke det du har krav på, har du all mulig grunn til å vere sint. Og får du det det, har du ingen grunn til å vere glad – dette var jo bare det du hadde krav på.

    Det er viktigare enn nokon gong for bygdenoreg og trekke til seg engasjerte innbyggarar. Det handlar ikkje berre om negativ folketalsutvikling og demokrafiske skjevheiter i befolkninga. Vi treng fleire gründerar. Entreprenørar og fornyande krefter til lokalsamfunna våre. Om dei eigentleg er frå Tyskland, Nederland, Sao Paulo, Quatar, Skåbu eller Garmo er mindre viktig.

    Nedanfor kjem nokre bilete fra Amsterdam. Kommenter gjerne innlegget mitt.

    Lang bilkø frå messa opna til den stengde

    Fullt på standen vår

    Hallingdal var hjarteleg tilstades

    Simen B. i Bjørgen sin blogg
    • 1
    • 3
  5. 0
    Enig
    0
    Uenig

    Debatten om aktiv kontra passiv forvaltning av oljefondet vekker internasjonal oppmerksomhet, her FT

    Debatten om aktiv kontra passiv forvaltning av oljefondet vekker internasjonal oppmerksomhet, her FT: http://bit.ly/8mJI4v
  6. 0
    Enig
    0
    Uenig

    Selvstendig næringsdrivende og sinna!

    Kan noen forklare meg logikken i følgende: 1) Du skal betale skatt og gjøre din plikt, men du skal ikke kreve din rett! Hmm... er ikke dette på kollisjonskurs med de grunnleggende verdiene samfunnet …
    • 2
  7. 0
    Enig
    0
    Uenig

    Mission accomplished


    photo credit: ☯ AnA oMeLeTe ☯

    Som jeg — og finansminister Sigbjørn Johnsentidligere har nevnt, har de siste to måneders sykefraværsdebatt hatt som målsetting å forme opinionen. NRK (via Norstat) kan i dag annonsere at målet er nådd: 52 % svarer ja på at det er for lett å få sykemelding.

    I tråd med denne sakens kampanjejournalistiske prinsipper er ikke selve spørsmålet i undersøkelsen oppgitt, men det kan virke som om folk er spurt “Er det for lett å få sykemelding?”. Det er vel håpløst å fortsette denne kampen for etterrettelighet, men dette spørsmålet er i så fall ladet og burde vært komplettert ved å spørre et tilsvarende utvalg “Er det for vanskelig å få sykemelding?”. Det er grunn til å tro at svært mange ville svart ja på det siste også, fordi spørsmålets lading har stor betydning for svaret.

    YS, NHO og Frp benytter anledningen i dagens Nyhetsmorgen til å initiere fase tre: å benytte seg av den skapte opinionen som brekkstang til å angripe velferdsordningene. Hvis ikke IA-avtalen virker nå, sier YS, må vi kutte i sykefraværsordningen. NHO sier at hvis ikke sykefraværet går ned med denne IA-avtalen, har vi ikke noe “annet valg” enn å gjøre verdens mest generøse sykefraværsordning til, vel, en lite attraktiv sykefraværsordning. Siv Jensen sier at sykemelding skal “henge litt høyt”; et temmelig absurd politisk utsagn.

    I Politisk kvarter sier NHOs John G. Bernander at kostnadene til sykefravær “eksploderer”.

    Så nevermind at fraværet har vært konstant i cirka tretti år, og at økningen alle snakker om er på bare 0.4 prosentpoeng year-over-year fra 2008 til 2009. Nå er jobben gjort: folket tror på at resten av folket er unnasluntrere og trygdemisbrukere, fordi vi har blitt fortalt det non-stop i to måneder. Folket tror på at vi ikke klarer å betale for sykefraværet, selv om kostnadene til sykefravær er en liten brøkdel av statsbudsjettet, og at denne andelen ikke øker særlig mye.

    Lykke til med IA-forhandlingene.

  8. 0
    Enig
    0
    Uenig

    Ta alle ressursene i bruk!

    Det regjeringsoppnevnte Karlsen-utvalget presenterte sist høst sin utredning om framtidas fag- og yrkesopplæringa. Utvalget foreslår en rekke tiltak for å møte morgendagens kompetansebehov gjennom å s…
  9. 0
    Enig
    0
    Uenig

    Den foreldreløse fiaskoen

    Å omtale NAV-reformen som en fiasko er kanskje en smule overdrevet. Men den bærer en del tegn på at den kandiderer til betegnelsen. Spesielt fordi de som bar barnet til dåpen, satte fosterforeldrene på tiltalebenken i forrige uke. Høringen var som høringer flest. Skuebrød.

    Kritikken fra opposisjonen kunne ikke være for sterk. De hadde jo selv vært med legge premissene for oppdragelsen. Derfor måtte regjeringen finne seg i en passe dose kritikk, samtidig som man kunne begynne syndebukkletingen. Akkurat nå heter han Tore Saglie. Tor Sagli. Og lever et utrygt liv som direktør i Nav. Urettferdig eller rettferdig? Spiller ingen rolle.

    Problemet er at det var feil folk som satt på "tiltalebenken". Og feil folk som var "anklagere".Samtlige politiske partier burde svart for seg. Og utspørrere burde vært ansatte og brukere. Da hadde det kanskje kommet noe fornuftig ut av det. Selv om jeg tviler.

    Da kunne de f. eks. spurt om hvorfor et samlet storting mot to utvalgs klare råd valgte å slå sammen Aetat, Trygdeetaten og sosiale tjenester. Det skulle bli så mye enklere med bare én dør. Selv om det bare var 15% av klientene som brukte alle tre dørene. Politikerne i 2005 var manisk opptatt av supergeneralisten som skulle løse alle problemene. Men som pga politikerenes feilgrep skaper flere nye.

    Det ble gjennomført pilotprosjekt i 15 kommuner og erfaringen var entydig i følge en av forskerne, Geir Møller:

    - De kommunene som testet modellen som var slik Nav er i dag, måtte bare legge tanken fra seg. Den ble altfor stor og krevende, sier Møller.
    Han ledet evalueringen av pilotprosjektene.
    - Det var dårlige erfaringer med modellen. De viste at den er veldig ressurskrevende, og kompetansemessig er det vanskelig for de ansatte å strekke seg over alle fagfeltene de sammenslåtte etatene representerer, sier Møller
    De dårlige erfaringene man hadde med testene da, er opp av dage de problemene vi ser i Nav i dag.

    Møller og hans forsker-kolleger var en smule overrasket over politikernes neglisjering av resultatene:

    - Rart de ikke tor mer hensyn til advarslene.

    Et enstemmig Storting vedtok - til tross for advarslene - Nav-reformen i 2005, som innebar en sammenslåing av Aetat, Trygdeetaten og sosialtjenestene. Dette overrasket Møller.
    - Jeg ble veldig overrasket over at Stortinget valgte denne modellen og synes det er rart at det ikke ble tatt mer hensyn til advarslene.


    Møller forteller om en adskillig enklere modell som ga de beste resultatene.
    - Den største effekten kom av at de ansatte fra de ulike etatene bare satt ved siden av hverandre. En samlokalisering kunne altså ha gjort mye, men en total sammenslåing er å gå for langt, mener han.

    Men politikerene hadde ikke fått med seg at universalgeniet døde med Leonardo Da Vinci. Men de husker selvsagt ikke noe av dette i dag. Symptomatisk er følgende uttalelser:

    Dette stiller Eva Kristin Hansen (Ap), som var saksordfører i arbeids- og sosialkomiteen da reformen ble vedtatt, seg uforstående til.
    - Jeg kjenner meg ikke igjen i det bildet som blir tegnet av situasjonen, jeg kan ikke huske at noen advarte oss, sier hun og legger til at Stortinget forholdt seg til den informasjonen som regjeringen la frem.


    Og at Nav-reformen er for ekstrem, er hun ikke enig i. - Jeg synes egentlig ikke at vi har gått så veldig langt, mener Hansen

    Når hun får hodet opp av sanden, så ser hun kanskje det samme som de fleste andre.

    Professor og fastlege Steinar Westin, som var en av de som advarte mot reformen, har et godt bilde på situasjonen. Som han har hentet fra en kinesisk legende: At når du ser et økende antall druknende komme seilende nedover langs elva, kan du få fatt i flere livreddere. Men det kunne være en bedre idé å sende noen oppover langs elva for å se hvem som puffer dem uti.

    Det er tid for våre politikere å gå oppover elven. Situasjonen er alvorlig. 1. mars skal en ny delreform på plass: Arbeidsavklaringspenger. De ansatte er redde for at det går til helvete. De mangler bl.a. datasystemer for å håndtere dette. I dag sliter man med 3 system. Det eldste visstnok tilbake til 70-tallet. Jeg hadde nesten glemt at man hadde dataløsninger da.

    Siden 2007 har etaten utbetalt 980 millioner feil. Og det er bare 0,1% av pengene de har forvaltet. Da skjønner vi at fallhøyden er stor.

    Og vi kan takke høyere makter for at vi har Nordsjøen full av muligheter til å glatte over fadesene. Tenk dere en arbeidsledighet på linje med Sverige behandlet av NAV. Nei, la oss glemme det. 

    Etter å hørt noen av forklaringene fra høringen er jeg i tvil om våre folkevalgte forstår alvoret. Dersom NAV svikter ytterligere er hele velferdsmodellen vår i fare. Men først skal våre folkevalgte vise handlekraft og sparke en NAV-sjef og kanskje en statsråd. Det løser jo alt.

    Jeg beundrer de ansatte i NAV og håper de holder ut slik at vi på tross av våre folkevalgte kan få reformen til å fungere. Noe annet vil være en katastrofe. 

    Men det farligste er at mens det brenner i førsteetasjen, så skal en ny reform flytte inn i toppetasjen. Samhandlingsreformen. Den har alle elementer i seg til å bli en ny fiasko.

    Snart kommer det nok en høring om NSB og jernbanetilbudet vårt. Som også skyldes årelange unnlatelsessynder. Ikke fra de ansatte, men fra våre politikere som ikke har fulgt opp ord med handling.

    "Money talks - bullshit walks"

    Men jeg tror det må litt galgenhumor til nå, så jeg leser litt om løsningen på 5080.no:
     "Regjeringen leier inn frisører til NAV. - Folk må klippe seg og komme i arbeid."

    For de som er interessert i mer dybdekunnskap om reformen kan jeg anbefale nettsiden til Rokkansenteret som evaluterer reformen. Legg bort Stephen King. Her er grøss nok til alle.

    Og vil man lære litt om unnfangelsen, kan masteroppgaven til Kaja Reegaard være interessant.
    • 9
    • 12
  10. 0
    Enig
    0
    Uenig

    Dårlig arbeidsmoral i mediene?

    Har mediene dårlig arbeidsmoral? Ja, noen medier har dårlig arbeidsmoral. Det går nesten ikke en dag nå uten at jeg og andre får spørsmål fra mediene om nordmenns arbeidsmoral. Har vi dårlig arbeidsmoral i Norge? Er vi blitt late?

    Hvis svaret er et klart nei, har man bestått prøven, og det kommer ingen oppslag. Hvis man derimot forsøker å gi et mer nyansert svar, risikerer man voldsomme oppslag om at man "slakter arbeidsmoralen" og mener at vi er et folk av kyniske unna- sluntrere. Deretter skriver kanskje avisen en leder, hvor det advares mot å stigmatisere syke mennesker og gjøre dårlig arbeidsmoral til et "avgjørende argument i sykefraværsdebatten", slik f.eks. Aftenposten gjør i dag.

    Jeg våger å påstå at det er svært få som har gjort latskap og dårlig arbeidsmoral til selve hovedproblemet i denne debatten - unntatt mediene selv. De er ekstremt opptatt av å stille nettopp dette spørsmålet, fordi det gir mulighet for store og dramatiske oppslag. Så hvis mediene vil advare mot en debatt som er for lite nyansert, så bør de kanskje advare mot seg selv?

    Men i en mer nyansert debatt kunne man kanskje også legge vekt på dette:

    Det er forhåpentligvis ikke mange som jukser og bevisst utnytter sykelønnsordningen. Men noen er det - det vet vi. NAV avslører stadig mer trygdejuks og er bekymret for det - og de har i en undersøkelse også avdekket at nærmere 40 prosent av de spurte synes det er greit å være borte fra jobben uten å være syk. I forrige uke ga A-magasinet en bred dekning av boken Svindel uten grenser , som dreier seg om svart drosjeøkonomi, skatte- unndragelser og trygdejuks i stort omfang.

    I befolkningen er det dessuten mange som tror at sykefraværet har med arbeidsmoral å gjøre. I en undersøkelse utført for arbeidsgiverorganisasjonen Spekter, svarer 56 prosent av topp- lederne i offentlige og private bedrifter med over 50 ansatte at den viktigste årsaken til det høye sykefraværet er sviktende arbeidsmoral. I en undersøkelse gjengitt i Aftenposten i dag, sier nesten 50 prosent av de spurte at arbeidsmoralen har blitt dårligere de siste ti år.

    I andre undersøkelser ser man at arbeidet er blitt mindre viktig for nordmenn. For eksempel har andelen som mener at "arbeid er veldig viktig" sunket fra 73 prosent i 1990 til 53 prosent i 2007.

    Det er helt omforent i norsk politikk, og også en del av den såkalte arbeidslinjen, at trygdeytelsenes omfang påvirker tilbudet av arbeid. Alle partier, fra Frp til SV, mener derfor at ytelsene skal være høye nok til at alle som ikke kan arbeide, likevel kan leve et godt og verdig liv - men at de ikke skal være så høye at de frister til ikke å søke seg arbeid, hvis man kan arbeide. Sagt på en annen måte: Det bør ikke være oppsiktsvekkende for noen som følger norsk politikk, at økonomiske incentiver påvirker tilbudet av arbeid.

    Holdningene i et samfunn påvirker regelutviklingen  - akkurat som reglene påvirker holdningene. Slik må det nødvendigvis også være med sykelønnsordningen.

    La meg til slutt anbefale sosiologen Ivar Frønes' innlegg på NHOs årskonferanse, som man kan se og lytte til på NHOs hjemmesider. Han viste til at det er mange trekk ved det norske samfunn som kan tyde på at vi kanskje har litt dårligere arbeidsmoral, er litt mindre ambisiøse og anstrenger oss litt mindre enn mange andre - fordi vi har oljeinnktene og er så rike. Rikdom som "kommer fra himmelen"  gir en sterk lengsel etter fritid, sa Frønes, som mente at rikdommen har noen kulturelle effekter som ikke kan sees isolert fra hverandre. Eksemplene han trakk frem, var bl.a. at vi arbeider mindre, har høyere sykefravær og flere uføretrygdede enn andre, og at vi ikke er så opptatt av karriere, vanskelige realfag eller en god skole. Han nevnte også, som et eksempel, hvor vanlig det er blitt å ta barna ut av skolen for å reise på ferie - noe som ville vært utenkelig før i tiden og i mange andre og mindre rike land.

    Så tilbake til hovedspørsmålet: Har nordmenn dårlig arbeids- moral? Har sykefraværet noe med nordmenns arbeidsmoral å gjøre?

    Svaret på det første spørsmålet er nei.

    Svaret på det andre spørsmålet er ja.

    Sykefraværet har nok noe med nordmenns arbeidsmoral å gjøre.
    • 8
  1. 1
  2. 2
  3. 35
  4. 36
  5. 37
  6. 38
  7. 39
Inviter til debatt

Bli med i debatten på samarbeid for arbeid du også!