Gå til temaforsiden: Næringsutvikling
Fremtidens næringsliv
Trond Giske ønsker tips om fremtidig verdiskaping – gi dine innspill direkte på disse sidene.
Trond Giskes såkalte 2020-gruppe hadde sitt første møte denne uken. 20 unge næringslivsledere er invitert til å si sin mening og gi råd om fremtidig verdiskaping og hva Norge skal leve av de kommende tiårene.
Giske ønsker også innspill fra andre – vi inviterer deg til å gi dine råd og kommentarer direkte på denne siden ved å svare på spørsmålet: Hvilke virkemidler er viktige for å skape fremtidens næringsliv?
Send inn gode eksempler
Kommentarer (2)
Skriv en kommentarRSS-strøm med kommentarer til dette innlegget.
Legg igjen en kommentar
Siste aktuelle saker
-
NHD skal ut i landet
30. august 2010Som en del av regjeringens prosjekt «Samarbeid for arbeid» vil alle ansatte i Nærings- og handelsdepartementet besøke bedrifter rundt omkring i Norge 7. september. Svært mange bedrifter har vist interesse for å motta en departementsansatt for en dag.
-
Samarbeid for arbeid i sjømatnæringa
23. august 2010Som et ledd i «Samarbeid for arbeid» har fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen invitert organisasjonene i næringa og en rekke ressurspersoner til å dele erfaringer og kunnskap om norsk sjømatnæring i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv.
Tirsdag denne uken stilte Nærings- og handelsminister Trond Giske til dialogmøte med kunnskapsbedrifter i HSH. Temaene som ble tatt opp understreker behovet for en forenkling rundt prosedyrene for offentlige anskaffelser.
Det offentlige er store og viktige kunder for mange næringsdrivende. I 2008 brukte det offentlige (stat, kommune og offentlig forretningsdrift) totalt 380 milliarder kroner på innkjøp av varer og tjenester. Dette utgjorde ca 15 prosent av BNP. Stat og kommune sin del av innkjøpene var 284 milliarder kroner (kilde: SSB).
Det er mange gode grunner til at vi har et regelverk for offentlige anskaffelser. Regelverket skal sikre forutberegnelighet, gjennomsiktighet og etterprøvbarhet for potensielle leverandører/tilbydere. Anskaffelser skal også baseres på konkurranse på like vilkår for å sikre at vi får mest mulig igjen for fellesskapets penger. Konkurranse stimulerer til kostnadsbevissthet og effektivitet, innovasjon og omstilling, og bedrer bedrifters konkurranseevne nasjonalt og globalt.
Regelverket for offentlige anskaffelser er imidlertid, som mange har merket ”på kroppen”, komplekst. Det er en utfordring å holde tungen rett i munnen i forhold til de formelle krav som stilles til anbudsprosessene, og dette gjelder ikke bare potensielle leverandører. Også kjøperne – det offentlige – har problemer med å overholde et komplisert regelverk, og mange innkjøpere mangler kunnskap om mulighetene som ligger i regelverket.
Det er ingen tvil om at det bør foretas viktige grep for å øke kunnskapen om, og forbedre og forenkle prosedyrene rundt offentlige anskaffelser. Dette behøver ikke gå på bekostning av hensynene som ligger bak regelverket. Mye kan gjøres, og lengst kommer man hvis prosessen skjer i samspill mellom det offentlige og privat næringsliv. Ved et slikt samspill kan offentlige anskaffelser bli en viktig driver for innovasjon både i det offentlige og i næringslivet, og man kan sikre et mer balansert avtaleverk mellom kunde og leverandør.
Et konkret eksempel på et forbedringspunkt i forenklingsarbeidet er at mange offentlige aktører i dag velger å operere med sine egne krav til oppsett og utforming når man leverer inn anbud, noe som fører til mye dobbeltarbeid for potensielle leverandører. Ved å utarbeide standardmaler og skjemaer til bruk ved innkjøp i alle offentlige instanser for de deler av et anbud som ikke må være tilpasset den konkrete saken, vil man unngå mye av dobbeltarbeidet som i dag må gjøres. Dette grepet vil forenkle og gjøre prosessen mindre krevende for leverandører. Standardmaler og -skjemaer kan også effektivisere innkjøpsprosessen fra kjøpernes side, og dermed vil også det offentlige kunne spare penger.
Frykt for å satse høyest av alle, er problemet. Alt i dag er «bra nok» eller «stort nok», ikke «perfekt» eller «størst/best». Nordmenn flest sikter etter å være gjennomsnittlig, ikke akkurat noe å bygge fremtidens rikeste land med. Den eneste grunnen til at vi er verdens beste land i dag er en hel del flaks (olje feks).
begynn med å satse på de som tør å satse størst og høyest.
jeg har kontaktet de forskjellige departementene angående mine prosjekter over det siste året, så finn de frem eller ta kontakt om dere vil ha en oversikt over de største og beste prosjektene som i skrivende stund bare mangler banker med penger nok å låne firmaet mitt (har måttet gå til bedrifter som spesifikt låner ut til slike prosjekter ettersom de fleste bankene ikke engang har lånekalkulatorer på nettsiden deres som når høyt nok opp).