Gå til temaforsiden: Frafall i videregående opplæring
Fakta om frafall
Nesten alle ungdommer starter i videregående opplæring etter endt ungdomsskole, men etter fem år er det bare rundt 70 prosent som gjennomfører med full studiekompetanse eller yrkeskompetanse.
Utfordringene er særlig store på yrkesfag der bare noe over halvparten av elevene gjennomfører med full kompetanse i løpet av fem år. Det er mange grunner til at frafallet er en av de største samfunnsutfordringene vi står overfor.
En av de viktigste tendensene i SSBs framskriving av etterspørsel etter kompetanse er at etterspørselen etter arbeidstakere med kun obligatorisk utdanning antakeligvis vil avta markant i årene framover. SSB anslår at andelen ufaglærte vil utgjøre 3,5 prosent av de sysselsatte i 2025, mot 11 prosent i 2004.
For den enkelte betyr økte kunnskapskrav at fullført videregående opplæring blir en nøkkel til stabil tilhørighet til arbeidsmarkedet og til videre studier. Vi vet at personer som ikke gjennomfører videregående opplæring har dårligere forutsetninger for videre utdannings- og arbeidslivskarriere. Blant unge mellom 20 og 24 år som ikke fullfører videregående opplæring, står 19 prosent utenfor både arbeid og utdanning, mot 5 prosent i samme aldersgruppe som har gjennomført. Nesten alle unge som mottar uføretrygd har falt fra videregående opplæring. Blant dem som gikk ut av grunnskolen i 1994 er det 4,5 prosent av frafallselevene som får sosialhjelp i en tilfeldig valgt måned i 2007. Dette er 9,5 ganger større enn for dem som har fullført videregående opplæring [1]. Langtidssykefraværet er 2-3 prosentpoeng høyere blant unge voksne som ikke har fullført videregående opplæring enn blant unge voksne som har fullført.[2]
Manglende gjennomføring av videregående opplæring koster derfor både den enkelte og samfunnet store summer. Forskere har anslått at hvis andelen av et kull som gjennomfører videregående opplæring øker fra 70 til 80 prosent, kan den samfunnsmessige gevinsten bli 5,4 milliarder kroner årlig[3].
Mange skoler og fylkeskommuner har gode erfaringer med tiltak for å redusere frafallet i videregående skole. Tettere oppfølging av dem som er falt ut eller står i fare for å falle ut, ser ut til å virke positivt. At halvparten faller fra, er et tegn på at man må gjennomføre en bred vurdering av hva som bør endres i yrkesopplæringen. Her står det ikke primært på økonomiske ressurser, men på gode måter å organisere utdanningen slik at frafallet reduseres.
Faglige ferdigheter fra grunnskolen er av stor betydning for om ungdommene gjennomfører videregående opplæring eller ikke. Både nasjonale og internasjonale undersøkelser viser at mange av dem som begynner i videregående opplæring, har svake grunnleggende ferdigheter.
Å redusere frafallet i videregående opplæring handler derfor også om å få grunnopplæringen til å fungere bedre enn i dag.
Blant nordmenn mellom 25 og 66 år er det i dag opp mot 700 000 som ikke har fullført videregående opplæring. I tillegg til å redusere frafallet i videregående opplæring, er det et mål å legge til rette for at voksne uten tilstrekkelige grunnleggende ferdigheter tar videregående opplæring. Program for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) gir opplæring i grunnleggende ferdigheter som regning, lesing, skriving og bruk av IKT. BKA har vist at arbeidsplassen som opplæringsarena er vellykket for å nå voksne med lav formell utdanning, og programmet når målgruppen med god effekt.
Kostnadene både for den enkelte og for samfunnet ved at så mange ikke får fullført videregående opplæring er svært store. Flere må fullføre utdanning for å komme i arbeid og ha et trygt ståsted i arbeidslivet. Dagens yrkesopplæring gjør at mange snubler i startgropen og ikke kommer ordentlig i gang med sitt yrkesaktive liv. I kunnskapsnasjonen Norge er det stadig flere jobber som krever videregående eller høyere utdanning. For å lykkes med arbeidslinja må vi først lykkes med utdanningslinja.
Kunnskapsdepartementet ser at det er behov for en styrket felles innsats i arbeidet mot frafall. Satsningsområder her er tidlig innsats og kvalitetsutvikling, tettere oppfølging av den enkelte elev, satsing på lærernes kompetanse, satsing på en variert og mer praktisk grunnopplæring, blant annet gjennom utprøving av nytt fag på ungdomstrinnet, arbeidslivsfag.
[1] Falch, Torberg og Ole Henning Nyhus (2009): ”Frafall fra videregående opplæring og arbeidsmarkedstilknytning for unge voksne. SØF-prosjekt nr. 6200: ”Personer som slutter i videregående opplæring – hva skjer videre?” Senter for Økonomisk forskning AS
[2] Falch, Torberg og Ole Henning Nyhus (2010): Sykefravær og frafall fra videregående opplæring. Notat til Kunnskapsdepartementet. Senter for økonomisk forskning AS
[3] Falch, Torberg, Anne Borge Johannesen og Bjarne Strøm (2009): Kostnader av frafall i videregående opplæring. 08/09Senter for økonomisk forskning AS
Siste aktuelle saker
-
Skolestart 2010: Ny GIV mot frafall
23. august 2010Kampen mot frafall i videregående opplæring var hovedtema da statsminister Jens Stoltenberg og kunnskapsminister Kristin Halvorsen markerte skolestart sammen med elever ved Fyrstikkalléen skole i Oslo mandag 23. august. Kunnskapsministeren lanserte den nye satsningen for å få flere til å fullføre videregående opplæring, ”Ny GIV”.
-
Inviterte til samråd om ungdomsledighet
10. mai 2010I løpet av de siste 20 årene er antallet unge under 29 år som mottar uføreytelser tredoblet til mer enn 11 500 personer. Karriereplanlegging, individuell tilpasning og flere lærlingeplasser kan forebygge utstøting fra arbeidslivet.